Om valg til Stortinget 2025, om formuesskatt og arbeidende kapital

 

Det er få dager igjen før valgdagen 8. september. Verden trues av krig av et omfang vi må langt tilbake i historien for å finne noe som ligner. At det er krig i Ukraina, at Trump går av skaftet i USA med trusler om sanksjoner om ikke også vi i vårt land fører en politikk som USAs president og selvutnevnt verdens-hersker kan akseptere. Slik han gjør når han velger å stanse vindkraftprosjektet «Revolution Wind» utenfor Rohde Island som er 80% ferdig og der norske Equinor er nest største eier. Trump mener at vindmøller til havs er skjemmende basert på personlige erfaringer fra Scotland der de skjemmer utsikten og lager støy inn mot en av hans golfbaner. Men det er ikke bare vindturbiner som ergrer Trump. Han truer med økt toll på varer fra land som skattlegger og lager lover som er innrettet mot styring av digitale  tjenester og digitale markeder. Han truer også land som arbeider for å bli "grønnere". Her truer han med straffetoll mot land som legger begrensninger på bruk av kull, gass og olje. Nesten alle handelsavtaler USA har inngått den seneste tiden har inneholdt krav om at handelspartneren skal kjøpe store mengder olje og gass fra USA. Men Trumps påvirknings-agenda inneholder mer enn dette. Ego-opplevelsen hans er grenseløs og han bløffer mer enn han snakker sant. Det er direkte trist at han lyktes med sine toll-trusler overfor EU som valgte å aksepterte 15% toll på de fleste europeiske varer som eksporteres til USA samtidig som de ga løfter om investeringer for 600 milliarder dollar i USA, samt å kjøpe amerikanske energiprodukter for 750 milliarder dollar. Hva med det Grønne skiftet? Trump gir blaffen. Alt dette i følge Kjetil Johansen i Aftenposten Innsikt. EU burde heller enn dette truet med digitale skatter og restriksjoner på amerikanske teknologi-giganter, mener samme Johansen. Ikke vanskelig å være enig i det. Men nok om Trump.

Formuesskatt og "arbeidende kapital". Men tilbake til den hjemlige norske valgkampen. Her har formuesskatt og særlig beskatning av såkalt «arbeidende kapital» vært i fokus i debattene. «Arbeidende kapital» er det ikke lett å bli klok på så det kommer jeg tilbake til. Debatt har det også vært rundt hvem som kan, skal eller bør bli statsminister. Sylvi Listhaug eller Erna Solberg om det blir borgerlig flertall ved valget. Når dette er tema er det fristende å foreslå følgende quiz-utfordring: Hvor mange justisministre hadde Fremskrittspartiet da de sist hadde flere slike statsråder i regjering? Og hvem av disse statsrådene valgte selv å gå av for å unngå at det ble erklært mistillit.

Formuesskatt har vi hatt i Norge i over 100 år, og som nå fra 1892. Fra 1837 ble denne skatten krevet inn av kommunene. Staten tok over i 1892. Formuesskatten bidrar for tiden med ca. 30 milliarder av totalt 2250 milliarder kroner i inntekter til statsbudsjettet dvs. litt mer enn 1% av inntektene til statsbudsjettet. I 2023 var det 671.646 personer som betalte formuesskatt, dvs. 12,6% av befolkningen. Det var 48.284 flere personer enn året før. I snitt betalte disse 43.800 kroner i formuesskatt. Rundt halvparten betalte mindre enn 10.000 kroner. Det var samtidig 2700 personer som betalte mer enn en million kroner i formuesskatt. Gjennomsnittlig betalte disse 3.224.500 kroner i formuesskatt i 2023. Den sittende Støre-regjeringen har justert skattesystemet på flere måter. De har innført grunnrente på havbruk og en «exit-skatt" som ilegges personer som flytter fra Norge og har urealiserte gevinster på aksjer  eller andeler, de har økt utbytteskatten og redusert rabatten på verdsettelse av aksjer og eiendom. De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 88 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2025. Det meste av opplysning her stammer fra Mathias Ogres oppslag i Aftenposten 26. august i år.

Arbeidende kapital er et sentralt begrep i den pågående debatten rundt formuesskatten. Halvor Hegtun, også han i Aftenposten 26. august, har gjort et søk for å finne opprinnelsen til dette begrepet. Han begynner med Karl Marx som en gang på 1800-tallet mente at arbeiderne måtte forene seg mot «Kapitalen». Han ble motsagt av samtidige som mente at kapitaleierne var samfunnsbyggere, de skapte arbeidsplasser, vekst og velstand. Ifølge Hegtun er historien videre at et menneske i Norge senere en gang fant frem til det strålende uttrykket arbeidende kapital som altså er blitt dominerende begrep i denne stortingsvalgkampen. Når partiene på høyre-siden vil fjerne eller kutte formuesskatten, er poenget «å hjelpe den hardtarbeidende kapitalen før bedrifter og arbeidsplasser går til grunne». Alt ifølge Hegtun. Arbeidende kapital ble første gang brukt i Aftenpostens spalter i 1912. Blant annet er den internasjonalt arbeidende kapital en viktig freds-faktor i våre dager, sa Egede-Nissen da. To år etter var det verdenskrig. «Arbeidende kapital» ble glemt i Aftenposten helt til det dukket opp og ble allment anerkjent igjen 80år senere. Aftenpostens arkiv viser 48 treff for «arbeidende kapital» på 1990-tallet og 45 treff i årene 2000 til 2010. Etter dette tok det av. Fremskrittspartiet vil kutte hele formuesskatten. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil  ha formuesskatten bort fra den «arbeidende kapitalen», fra aksjer og driftsmidler, men ikke fra den «slappe kapitalen» som ikke jobber. Så da vet vi det.